Da jeg hadde bestått universitetseksamen, trodde jeg at jeg visste alt som kunne vites. I det øyeblikket jeg hadde vitnemålet i hendene og kastet studenterluen høyt til værs kjente jeg det som om jeg var på vei til å ta over verden og at ingenting, absolutt ingenting, kunne stoppe meg.
Tenk på en majestetisk statue som allerede er hugget ut med innviklede detaljer, prakt, symmetri, og fullkommenhet, men dekket med et klede. Når kledet ærbødig løftes, kommer skulpturen gradvis frem.
Da jeg vokste opp i São Paulo, Brasil, var jeg ikke tilhenger av noen spesiell trosretning. Jeg forkastet den eneste religion jeg kjente, som var nedarvet fra mine foreldre, fordi jeg ikke kunne tro på kirkens lære om at mennesket var født som synder.
Sannsynligvis vil alle være enige i at sykdom er unormalt og ikke kroppens naturlige tilstand. Og de fleste vil også være enige i at sykdom kan forhindres, selvom vi kanskje har svært forskjellige oppfatninger når det gjelder metodene for forebygging.
Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle finne så mye inspirasjon i et artig gammelt bilde. Jeg underviser en søndagsskoleklasse med 15- til 19-åringer i Nairobi.
For en tid siden var det en forsideartikkel i Newsweek som hevdet: ”Tilbakegang og forfall i det kristne Amerika. ” En del statistikk var kjernen i historiens påstander.